Levnetsbeskrivelse Henrik Enochsen


Henrik Enochsen er sønn av Martin og Madel Enochsen. Martin var en av samfunnsbyggerne på Halsnøy og kom til øya som baker til Silseth i Toftevåg. Senere flyttet han med familien til Sæbøvik, der Henrik vaks opp. Her er Henrik sin Levnetsbeskrivelse fra mai 1981

 (Bilde inn her)

Henrik Enochsen f. 1894

Min far (Martin Enochsen 1860-1934) var født på øya Rot utenfor Tananger. Etter konfirmasjonen gikk han i bakerlære i Stavanger. Han reiste til sjøss i noen år som kokk. Min far kom til Halsnøy som baker hos kjøpmann Silseth i Toftevåg.

Her hos Silseth traff min far ei jente som hette Madel. De to slo lag for livet.

Her i Fjelland ble jeg født som nest siste i barneflokken.

Far min reiste mye omkring på Halsnøya. Han så mange steder der han kunne slå seg ned og begynne for seg sjøl. I 1892 sikret han seg to husgrunner og strandrett til kai.

Vi bodde i Fjelland mens far bygde hus i Sæbøvik. Da jeg var fire år flyttet hele familien til Sæbøvik, og her vokste jeg opp. Huset vårt var i to etasjer med et grunnareal på 12 x 9 m. Vi var sju søsken som vokste opp i Sæbøvik. Det var to stuer, en bestestue og en dagligstue som også ble brukt som soverom. Utenom stuene var der tre soverom. Det var butikk og bakeri.

I 1898 ble det telefonstasjon i Sæbøvik og samme år ble Sæbøvik dampsskips-ekspedisjon for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap. Det ble bygde vareskur og ordentlig stor kai. Sæbøvik fikk også postkontor. Så navnet kom på poststempel.

Kostholdet hos oss var det vanlige. Det var mye salt mat i bruk. Helsetilstanden var jamt over god. Distriktlegen bodde i Skånevik. Klær var hos oss som hos alle andre på den tid. Søndagsklær og arbeidsklær. I heimen bodde foreldre, søsken og arbeidsfolk. Vi barna måtte tidlig være med i arbeidet på kaien og i huset. Vi hadde orgel så det ble litt musikk av det. Mathias Orheim var her flere ganger. Far kjøpte motorbåt og det var stor stas. Jeg fikk ofte være med på sjøen og jeg var ikke gamle karen før jeg kunne stelle med motor og båt.

Eldste bror min begynte med forretning i Ølen. Brødet tok han fra fars bakeri. Da jeg var 13 år gikk jeg til Ølen med motorbåten alene.

Det ble fisket ikke så lite brisling i Sunnhordlandsfjordene. Far drømte om fabrikk. I 1908 var hermetikkfabrikken reist i Sæbøvik. Jeg ble da med i råstoffarten. Vi fikk større båt. I 1911 kom Bjelland fra Stavanger og til Sæbøvik for å se på den nye fabrikken. Det blei til av Bjelland kjøpte fabrikken av far. Jeg kom i Bjelland sin tjeneste og blei fører av egen båt.

Jeg seilte i mange år mellom Stavanger og Ålesund. På en tur sprang skuta lekk. Vi satte den på land for vi trodde den ville synke. Dette var midt på svarte natta så det var ikke så hyggelig akkurat. Alt gikk jo bra. Vi fikk gitt beskjed til Bjelland, Bergen, og det kom en annen båt og henta råstoffet. Da vi fikk båten flott, viste det seg at båten var pottende tett. Det var lasta som var årsak til lekkasjen.

I krigen 1914 – 18 gikk jeg i råstoffarten for Bjelland. Jeg tjenestegjorde også på Bergenhus festning i krigstida.

I 1917 gifta jeg meg med Mathilde født Irgens. Vi har fire barn, en sønn og tre døtre.

I 1920 kjøpte jeg en forretningseiendom i Kopervik. Vi drev forretningen i fem år. Så slutta vi med forretningen for tidene blei så dårlige . Jeg drev også brusfabrikk i noen år. Jeg begynte også med rutebil. Jeg fikk ombygd en lastebil til passasjerbuss i 1928.

Seinere overtok jeg flere agenturer. I 1928 overtok jeg agenturet for Van Den Berghs margarinfabrikk. A/S Lilleborg fra 1933 til 1967. A/S Freia sjokoladefabrikk Oslo fra 1935 til 1943.

Jeg hadde også flere mindre agenturer.

Den siste verdenskrigen skapte mange vansker, men jeg og min familie kom bra fra den tiden også.

Etterkrigstida er blitt fartens tidsalder. Tempo – fart.

Oljeeventyret i Nordsjøen har omforma arbeidslivet. Vi har også fått Alnor Aluminiumsfabrikk her på Karmøy. Vegarbeid er det overalt i kommunen.

Når jeg nå ser tilbake på livet mitt så må jeg si at jeg har hatt et rikt liv. Jeg har hatt mange interesser utenom arbeidet mitt. Jeg har vært ivrig medlem av M.A. (Motorfførernes Avholdsforbund) var med og stiftet Karmøyavdeling i 1933, var formann de første fem år. Et langt og strevsomt og interessant liv har jeg levt. En lykkelig tid sammen med min familie har jeg også hatt. I tillegg har jeg hatt en god helse. Nå er jeg 87 år gammel og jeg synes jeg har så uendelig mye å takke Vårherre for, og min familie og mine forretningsforbindelser, og alle mine venner.

Til slutt vil jeg takke Dem så meget for at jeg fikk anledning til å skrive om mitt levnetsløp og minner.

Kopervik, den 6. mai 1981

Med hilsen

Henrik Enochsen